Astma er en tilstand som gjør det vanskelig å puste. De små luftveiene i lungene blir betente og forsnevres. Det gjør det vanskeligere for luft å komme inn og ut.
Astma kan som en allergi komme av en reaksjon på partikler i luften. Støvmidd, pollen og dyrehår kan utløse astma. Andre utløsende årsaker til astma er tobakksrøyk, luftforurensning, kulde, trening og sykdom i luftveiene, for eksempel en forkjølelse. En medisintype som kalles betablokkere som brukes mot høyt blodtrykk og hjertesykdom, kan forverre astma.
Symptomene på astma er at man føler seg tett i brystet og tung i pusten. Pipelyder når du puster, er også vanlig. Et annet symptom kan være hoste.
Det er vanlig at symptomene endrer seg fra dag til dag. De kan også forverres når du ligger. I noen perioder føler man seg fin og fri for plager.
En sjelden gang oppstår et alvorlig astmaanfall.
Referanse: https://helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/astma-hos-voksne
Mange barn har astma. Astma er en kronisk sykdom i luftveiene og kjennetegnes blant annet av periodevis tetthet i brystet og pustevansker.
Astma er en kronisk betennelse i luftveiene som kan gjøre det tungt å puste i perioder eller som gir langvarig hoste.
Akkurat som allergier kan astma utløses av støv i luften. Andre astmautløsende faktorer kan være midd, pollen, pelshår, tobakksrøyk, luftforurensning, trening eller luftveisinfeksjoner.
Astmasymptomer varierer fra barn til barn. Hos noen barn kan hoste være det eneste symptomet, og hosten er ofte verst om natten og tidlig om morgenen. Andre symptomer kan være piping, surkling, pusteproblemer eller tetthet i brystet.
Astmabehandling deles inn i to kategorier, en forebyggende behandling og en symptomlindrende behandling. Den vanligste måten å behandle astma på er ved hjelp av en inhalator. En inhalator er en beholder som har legemiddelet plassert i en plastboks med et munnstykke på. Ved å trykke på beholderen frigjøres en dose av legemiddelet som pasienten puster inn gjennom munnstykket. Det finnes forskjellige typer inhalatorer.
For å få nytte av medisinene er det viktig at pasienten vet hvordan inhalatoren brukes riktig. Både apotek og behandlere kan gi praktisk instruksjon om hvordan man bruker en inhalator.
Referanse: https://helsenorge.no/sykdom/astma-og-allergi/astma-hos-barn
Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha KOLS i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.
I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt mer allmenn kjent og fått et mye større fokus. Sykdommen KOLS har tre elementer:
Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.
Røyking er den vanligste årsaken til KOLS, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for KOLS enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til KOLS. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.
KOLS øker raskest i verden
KOLS er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.
Røykfrihet forebygger KOLS
Å være røykfri er det viktigste du kan gjøre for å forebygge KOLS. Når du slutter å røyke eller fjerner yrkesmessig luftforurensning, vokser det ut nye flimmerhår i luftveiene som minsker faren for luftveisinfeksjoner, hosten minker og pusten kan bli bedre. KOLS er en kronisk sykdom, og når skadene først er oppstått, er disse i stor grad irreversible eller varige. De kan ikke gå tilbake, verken spontant eller ved medikamentbruk.
KOLS utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Når stoffer i sigarettrøyk irriterer slimhinnene i luftveiene over mange år og gir en betennelse, kan det utvikle seg til KOLS.
Betennelsen i luftveiene fører til forsnevring og arrdannelse som ikke kan ses på vanlig røntgen. KOLS kan påvises ved å måle lungefunksjonen (spirometri) hos lege. Symptomene på KOLS er lik de du har ved astma, og det kan være vanskelig å skille mellom astma og KOLS.
Tre hyppige symptomer på KOLS er
Episoder med forverrelse av disse symptomene forekommer ofte. Kronisk hoste og produksjon av slim fra lungene kan forekomme flere år før man finner kronisk luftstrømsobstruksjon ved spirometri. Ikke alle som har disse symptomene vil utvikle KOLS.
Kronisk hoste
Kronisk hoste og oppspytt om morgenen er tegn på KOLS. Ved fysisk anstrengelse blir du tungpustet og får hoste. Ved mer alvorlige tilstander kan du få symptomer også i hvile. Sykdommen gir betydelig funksjonshemming.
Intensiteten av symptomer ved KOLS kan variere. Noen har sykdommen i lett grad uten å være særlig hemmet i sin livsutfoldelse, mens andre er invalidisert og blir tungpustet ved den minste anstrengelse. En del mennesker har både KOLS og astma.
Kolsforverringer
Mange kolspasienter opplever plutselige forverringer av sykdommen fordi slimhinnene blir mer betente og reaktive. Forverringene kommer ofte i forbindelse med infeksjoner (både virusinfeksjoner og bakterielle infeksjoner) eller andre påvirkninger av irriterende gasser eller røyk. I halvparten av tilfellene finner en ingen klar årsak. Forverringene gjør det trangere i luftveiene og det blir særlig tungt å puste ut.
Forverringene kan være livstruende ved alvorlig KOLS og fører ofte til innleggelse på sykehus med behov for pustehjelp.
Referanse: https://helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/kols
Sist oppdatert 12.04.2021
