Slik bruker du dexdor® - Orion Pharma AS

Vi bruker informasjonskapsler på våre nettsteder for å sikre at nettsidene fungerer som de skal, og for å gi best mulig brukeropplevelse. Hvis du
fortsetter å bruker nettstedet vårt, samtykker du i bruken av informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her.

Slik bruker du dexdor®

Blandes ut før bruk

dexdor® skal kun administreres som en fortynnet infusjonsvæske ved bruk av et kontrollert infusjonsapparat.

dexdor® infusjonsvæske skal fortynnes i glukoseoppløsning 50 mg/ml (5 %) eller natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9 %), slik at man oppnår en konsentrasjon på enten 4 mikrogram/ml eller 8 mikrogram/ml (Ringer og mannitol kan også brukes). Se tabellene nedenfor for utblandingsvolumer.

Utblandingstabell 4 mikrogram/ml


Volum dexdor®
100 mikrogram/ml konsentrat


Volum av oppløsnings-
væske


Totalvolum infusjons-
væske

2 ml

48 ml

50 ml

4 ml

96 ml

100 ml

10 ml

240 ml

250 ml

20 ml

480 ml

500 ml

 

Utblandingstabell 8 mikrogram/ml


Volum dexdor®
100 mikrogram/ml konsentrat


Volum av oppløsnings-
væske


Totalvolum infusjons-
væske

4 ml

46 ml

50 ml

8 ml

92 ml

100 ml

20 ml

230 ml

250 ml

40 ml

460 ml

500 ml

 

Støtdose er ikke anbefalt

Bruk av støtdose anbefales ikke og er assosiert med økt forekomst av bivirkninger.

Om nødvendig kan propofol eller midazolam benyttes inntil det er etablert kliniske effekter av dexdor®.

Initial infusjonshastighet på 0,7 mikrogram/kg/time 

Pasienter som allerede er intubert og sedert kan byttes til dexdor® med en initial infusjonshastighet på 0,7 mikrogram/kg/time, som så kan justeres trinnvis innenfor dosen 0,2 til 1,4 mikrogram/kg/time. Doseringen skal baseres på pasientens aktuelle vekt, ikke pasientens normale vekt. En lavere initial infusjonshastighet bør vurderes for svekkede pasienter.

Spesielle populasjoner 

Eldre pasienter: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig.
Nedsatt leverfunksjon: dexdor® metaboliseres i leveren og bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. En redusert vedlikeholdsdose kan vurderes.
Pediatrisk populasjon: Sikkerhet og effekt av dexdor® hos barn i alderen 0-18 år er ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis.

Titrer trinnvis for å oppnå respons 

Etter en initial infusjonshastighet på 0,7 mikrogram/kg/time kan man justere trinnvis innenfor doseringsintervallet 0,2–1,4 mikro- gram/kg/time for å oppnå ønsket sedasjonsnivå, avhengig av pasientens respons. Dosejusteringer innenfor doseringsintervallet skal gjøres etter pasientens behov.

Siden dexdor® ikke bør administreres som støtdose, bør helse- personell ha beredskap for å bruke et alternativt sedativ for umiddelbar behandling ved agitasjon eller under pågående prosedyrer, spesielt i løpet av de første behandlingstimene.

Husk at målet er en rolig, komfortabel pasient som er i stand til å samarbeide og kommunisere. Pasienter som behandles med dexdor® er normalt lette å vekke og reagerer på verbal stimuli. Dette alene bør ikke anses som bevis for mangel på effekt i fravær av andre kliniske tegn og symptomer.

dexdor® har en gradvis innsettende effekt, og det kan være nødvendig å fortsette andre sedative legemidler til ønsket effekt oppnås 

dexdor® har en halveringstid på ca. 2 timer, så det kan ta litt tid før full effekt oppnås. Inntil den tid kan det være behov for andre sedative legemidler for å oppnå sedasjonsmålene. Effekt innen 20–30 minutter er rapportert, men den fulle effekten vil ta lengre tid å etablere.

Avvenning fra andre sedative legemidler bør gjøres gradvis mens dexdor® blir titrert til ønsket sedasjonsmål. En for rask avvenning kan medføre at pasienten blir agitert. Tiden det tar å nå ønsket effekt med dexdor® er avhengig av pasienten, men endringer i sedasjonsdybde, blodtrykk og hjertefrekvens kan være veiledende parametre til utvikling av dexdor®s effekter.

Maksimal dose på 1,4 mikrogram/kg/time må ikke overskrides 

Pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sedasjonsnivå etter adekvat tid med maksimal dose dexdor® skal byttes til et alternativt sedativum.

Husk at dexdor® gir rolige pasienter, men vil vanligvis ikke føre til dyp sedasjon til tross for maksimal dose. dexdor® er derfor ikke egnet til pasienter som trenger dyp sedasjon.

Behandling av smerte 

dexdor® har analgetisk og anestetikum/analgetikum-sparende effekt. Fortsett analgesibehandlingen ved oppstart av dexdor®, vurder deretter om dosen kan reduseres etter at dexdor® er etablert. dexdor®-pasienter vil vanligvis kunne kommunisere sin smerte.

Behandlingstid 

Det er begrenset erfaring med bruk av dexdor® i mer enn 14 dager. Behandling utover denne perioden må revurderes jevnlig.

Seponering 

Det er som regel ikke nødvendig å stoppe dexdor®-infusjonen før ekstubering, men vurdere om en dosereduksjon vil være passende, spesielt om dexdor®-dosen er høy. Respirasjonen skal overvåkes hos ikke-intuberte pasienter.

Når det er tid for å avslutte dexdor®-infusjonen, kan man bare stenge av. Eventuelt kan man gradvis redusere dosen over en periode på noen timer, spesielt etter lengre tids behandling.

Kontraindikasjoner 

  • Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene
  • Atrioventrikulært blokk (AV-blokk) grad 2 eller 3 dersom pasienten ikke har pacemaker
  • Ukontrollert hypotensjon
  • Akutte cerebrovaskulære tilstander

Kardiovaskulære effekter 

- Bradykardi

Forsiktighet må utvises når dexdor® gis til pasienter med pre- eksisterende bradykardi. Pasienter med god kondisjon og lav hvilepuls kan være spesielt sensitive overfor bradykardi-effekter av alfa-2-reseptoragonister, og tilfeller av forbigående sinusarrest har vært rapportert. Bradykardi krever vanligvis ikke behandling, men pasienter har ofte respondert på antikolinerge legemidler eller dosereduksjon når nødvendig.

- Hypotensjon

De hypotensive effektene av dexdor® kan ha større betydning hos eldre pasienter og pasienter med pre-eksisterende:

  • hypotensjon (spesielt hvis de ikke responderer på vasopressorer)
  • hypovolemi
  • kronisk hypotensjon
  • nedsatt funksjonsevne som hos pasienter med alvorlig ventrikulær dysfunksjon

Hypotensjon krever normalt ikke spesifikk behandling, men ved behov kan man redusere dosen, gi væske og/eller vasokonstriktorer.

- Hypertensjon

dexdor® reduserer hjerterytme og blodtrykk gjennom sentral sympatikusdempende effekt. Høyere konsentrasjoner kan gi en perifer vasokonstriksjon som fører til hypertensjon. Forbigående hypertensjon har primært vært observert med støtdose i forbindelse med de perifere vasokonstriktive effektene av dexdor®. Støtdose er derfor ikke anbefalt.

Behandling av hypertensjon har generelt ikke vært nødvendig, men det kan være tilrådelig å redusere den kontinuerlige infusjonshastigheten.

Felleskatalogtekst för dexdor®

 

Updated 20 februar 2018

Denne siden er kun for helsepersonell.

Kan du bekrefte at du er helsepersonell?

Du har klikket på en lenke til et ekstern nettsted. Orion Pharma kan ikke holdes ansvarlig for innholdet. Klikk på Avslutt for å gå tilbake til orionpharma.no eller på Fortsett for å gå videre til eksterne nettsteder.